And now for something completely different: This Is Spinal Tap

This Is Spinal Tap er en "dokumentar" fra 1984 som handler om det fiktive heavy metal-bandet Spinal Tap. Filmen ble regissert av Rob Reiner og den parodierer personligheten man forventer av hardrock- og heavy metal-band og også rockedokumentarene man lagde på den tiden.
Rob Reiner og de tre hovedkarakterene blir kredittert som forfattere av filmen, basert på det faktum at mye av dialogen ble improvisert av dem selv. Flere timer med materiale ble filmet før Rob redigerte og gav ut filmen.
De tre medlemmene i Spinal Tap - David St. Hubbins, Derek Smalls og Nigel Tufnel, blir spilt av de amerikanske skuespillerne Michael McKean og Harry Shearer og den britisk-amerikanske Christopher Guest.
Andre skuespillere i filmen er Tony Hendra og June Chadwick, mens det også dukker opp cameos med Paul Shaffer, Fred Willard, Fran Drescher, Bruno Kirby, Howard Hesseman, Ed Begley Jr., Patrick Macnee, Anjelica Huston, Vicki Blue, Dana Carvey og Billy Crystal. Brinke Stevens og Linnea Quigley dukker opp i cameos som groupies.

Filmen/"dokumentaren" blir laget av Marty DiBergi (spilt av Rob Reiner). Dokumentaren dekker konsertturnèen til den fiktive britiske rockegruppen Spinal Tap som skal promotere sitt nye album Smell the Glove, og vi får også se intervjuer med medlemmene og klipp fra tidligere i karrieren deres. Vi prøver også å komme til bunns i mysteriet angåene alle trommisene dem har hatt, da de har en tendens til å dø.
Når turnèen starter tar det ikke lang tid før de stadig må avlyse konserter på grunn av dårlig billettsalg, og stemningen blir dårligere og dårligere, spesielt når det blir bråk angående albumcoveret til Smell the Glove og når Davids kjæreste Jeanine blir med på turnèen og oppfører seg som en slags Yoko Ono.

This Is Spinal Tap var bare en moderat suksess da den først kom ut. Publikum klaget over ting som at bildet ristet for mye og at de burde hatt en annen kameramann (d'oh!). Filmen ble en større suksess etter å ha blitt gitt ut på video.
Siden filmen kom ut har This Is Spinal Tap mottatt ros fra kritikere over hele verden og blir sett på som en av de beste filmene fra 1984. Roger Ebert fra Chicago Sun-Times gav filmen fire av fire stjerner og skrev "This Is Spinal Tap is one of the funniest, most intelligent, most original films of the year. The satire has a deft, wicked touch. Spinal Tap is not that much worse than, not that much different from, some successful rock bands."
I 2002 ble This Is Spinal Tap sett på som kulturelt, historisk og estetisk viktig av Library of Congress, og ble valgt for bevaring i USAs National Film Registry.
Til tross for cameos av både Billy Crystal og Patrick Macnee, klarte Spinal Tap å lure mange til å tro at bandet faktisk eksisterte.

Filmen ble også litt for virkelig for mange musikere. Robert Plant (Led Zeppelin), Dee Snider (Twisted Sister) og Ozzy Osbourne har innrømt at de også har gått seg bort backstage når de prøvde å finne scenen, sånn som i filmen.
Sangeren Tom Waits sa at han begynte å gråte når han så filmen og Eddie Van Halen har sagt at når han så filmen første gangen så lo alle de andre i rommet av ham fordi han ikke klarte å se humoren i filmen siden alt i filmen hadde skjedd med han også.
Det sies at når George Lynch fra Dokken så filmen så skal han ha sagt "That's us! How did they make a movie about us?", og Glenn Danzig skal ha hatt en lignende reaksjon når han sammenlignet Spinal Tap med sitt første band The Misfits og sa; "When I first saw Spinal Tap, I was like, 'Hey, this is my old band."..
Lars Ulrich sa på en pressekonferanse en gang at Metallica/Guns N' Roses-turnèen i 1992 var "så Spinal Tap". Kort tid etter at turnèen startet fikk vokalisten James Hetfield en tredjegradsforbrenning på armene sine etter at han stod for nærme en pyroeffekt. Tidligere på samme turnè hadde Metallica møtt Spinal Tap bak scenen på hyllestkonserten til Freddie Mercury hvor de fortalte at deres black album hadde vært en hyllest til Spinal Taps Smell the Glove.
Steven Tyler fra Aerosmith skal heller ikke ha sett humoren i filmen første gangen han så den.
Det endte med at det ble en fornærmelse for et band når de ble fortalt at de var morsommere enn Spinal Tap, for som George Lynch sa; jo mer seriøst et band prøver å være, jo mer ligner dem på Spinal Tap.


I 2008 plasserte bladet Empire This Is Spinal Tap på 48. plass på sin liste over The 500 Greatest Movies of All Time. The New York Times plasserte også filmen på sin liste over The Best 1000 Movies Ever Made.
I 1992 gav Spinal Tap ut albumet Break Like the Wind, og på grunn av dette ble det laget en oppfølger til filmen som ble laget som et TV-program. Denne het The Return of Spinal Tap og ble også gitt ut i 1992. Mesteparten av filmen består av materiale fra en ekte Spinal Tap-konsert i Royal Albert Hall.

Hva jeg selv mener om filmen: Siden jeg har vært fan av denne type musikk så lenge jeg kan huske (om man ikke tar med den lille perioden jeg hadde dilla på Rune Rudberg som baby) så har jeg fått høre diverse Spinal Tap-historier om andre band opp gjennom åra, så når jeg endelig fikk sett This Is Spinal Tap så ble det en del latter siden det er så mange band som tilfeldigvis har opplevd det samme, eller er som Spinal Tap!
Humoren er genial fordi folka ikke mener å være morsomme (dette er jo tross alt en dokumentar *kremt*), men den er heller ikke ond eller på andres bekostning. Og tro det eller ei, musikken er ikke så verst den heller.
Jeg må innrømme at jeg har glemt et par ganger selv at dette ikke er en ekte dokumentar eller et ekte band, og det sier jo litt om hvor bra skuespillerne er også?

21 kommentarer

MichaelJacksongirl

17.mar.2010 kl.18:57

sv:

Egentlig ikke, men de blander seg i alt de ikke har noe med, og klager over at tingene mine blir "stygge".

Silly Wonderland

17.mar.2010 kl.18:59

MichaelJacksongirl: Jaggu bra du bestemmer over egne ting.. ;)

Lill Iren

17.mar.2010 kl.20:03

Sv: Hehe, det har jeg virkelig ikke tenkt på, takk for tips! Går nok for nært hjertet, du fikk meg virkelig til å tenke grundig over saken her ;D

Silly Wonderland

17.mar.2010 kl.20:08

Lill Iren: Så bra, jeg er alltid litt nervøs når jeg skal prøve å gi råd om slikt, for det er ikke alltid folk liker det de får høre, hehe..

lillafreak

17.mar.2010 kl.20:20

fin blogg ! <3

kommentere tilbake ? <3

Silly Wonderland

17.mar.2010 kl.20:25

lillafreak: Takk for det.

Camilla !

17.mar.2010 kl.21:42

Får ikke håpe ejg stryker flere ganger, men statistikken sier jo at flere stryker nå enn før og da:) Satser på at jeg klarer det neste gang!:)

Silly Wonderland

17.mar.2010 kl.21:43

Camilla !: Nei, man vil jo helst slippe å stryke på sånt, men heldigvis så får man flere sjanser.

Camilla !

17.mar.2010 kl.21:52

så sant så sant, kjipt man får 1 måneds karantene bare..:/ hadde jeg kunnet tatt den i morgen igjen, har jeg stor tro på at jeg ville bestått fordi nå vet jeg ganske klart hva de er nøyen på..:P

Silly Wonderland

17.mar.2010 kl.21:57

Camilla !: En måned går heldigvis fort, og den som venter på noe godt - blablabla, hehe.

Jentatilharald

17.mar.2010 kl.22:00

Sv: Tusen takk for tips. Jeg kommer nok til å ta i bruk et par av tipsene dine ja:)

Klem Stine Camilla
bra blogg:D:D

Silly Wonderland

17.mar.2010 kl.23:07

Kristina Victoria: Tusen takk! :)
Jeg tror jeg har hørt om denne her..
SV; Tusen takk skal du ha! Det er lov å laste den ned.. hehe. Den ligger også på Djuice så du kan få den som ringetone og på Wimp. klem TrineCam.

Camilla !

18.mar.2010 kl.09:16

Det er sant!:)

Johnny B. Good

22.mar.2010 kl.18:25

Kongefilm, jeg har sett den noen ganger ja. Det er forøvrig mange andre som også har opplevd mye av det som skjer her. Rob Halford (Judas Priest) har sagt at han trodde det var en ekte dokumentar og ikke skjønte at det var en fleip. "Jeg har jo vært med på det meste som skjer her". Morten Harket (om jeg ikke husker helt feil) Har stått på scenen i Oslo og hilst publikum med "Hello Stockholm" osv. Det er mye å ta av.

Silly Wonderland

22.mar.2010 kl.18:27

Johnny B. Good: Hehe ja, det skulle eksistert en bok med så mange slike historier som mulig. For alt jeg vet så kan det hende det gjør det. Mötley Crües bok The Dirt har jo også mange slike historier :)

Johnny B. Good

24.mar.2010 kl.22:42

Helt enig. Skal vi skrive den?
Har ikke lest den, det kommer kanskje av at jeg aldri har vært noen stor Mötley Crue fan.

Silly Wonderland

25.mar.2010 kl.09:21

Johnny B. Good: Blir mye å skrive om, hehe.

Johnny B. Good

26.mar.2010 kl.23:28

Joa, det blir sikkert et banebrytende oppslagsverk i flere bind enn store norske leksikon.

Silly Wonderland

26.mar.2010 kl.23:30

Johnny B. Good: Jau, og så kan vi ha en haug med gøyale illustrasjoner.

Skriv en ny kommentar

Silly Wonderland

Silly Wonderland

22, Vestby

Her skriver man om så mye Disneyrelatert som mulig, men med noe helt annet innimellom for variasjonens skyld. Om noen kommer over YouTube-klipp som ikke fungerer så hadde jeg satt pris på en liten beskjed om det, slik at jeg kan prøve å fikse det.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits